Komfortsone del II

Det å bli dømt av andre er en følelse jeg har kjent på mange ganger, helt siden barnehagen. På skolen ble det flere barn med flere meninger, og det har fulgt meg fra klasserom til klasserom, fra skole til jobb og helt frem til i dag. Jeg har aldri hatt det så vondt at jeg kommer gråtende hjem, for jeg er flink til å legge fra meg negativitet og bare fokusere på ting som gleder meg – kanskje litt for flink noen ganger?

Allikevel, så har jeg kjent mye på den følelsen man får når andre enten dømmer meg, snakker om meg uten at jeg er tilstede, eller snakker til meg som om jeg ikke har betydning.

Derfor har jeg bevisst valgt å ikke tiltrekke meg ekstra oppmerksomhet fra å for eksempel skrive en blogg. Jeg er ikke den som roper høyest, eller roper i det hele tatt. Jeg ser, opplever, og holder meningene mine for meg selv – i hvert fall utenfor min næreste omgangskrets, for da risikerer jeg ikke at noen skal mene noe om meningene mine heller. Dersom mitt syn på ting fører til at at jeg sårer noen, da holder jeg den heller for meg selv. Prøver du å bite tennene sammen, eller holde fingrene borte fra tastaturer når du kjenner at meningene dine prøver å rømmer ut?

Se og bli sett. Det er det Instagram og Snapchat har til felles – hvis du spør meg. Jeg liker det. Kanskje fordi det er en del av min generasjon? Vi er ikke dem som vokser opp med SOME fra vi blir født, men vi har blitt voksne sammen med det, og hatt det siden vi var ungdommer.

Å være fryktløs på nett: da mener jeg ikke at du skal utlevere deg selv på en måte som gjør deg ukomfortabel, og denne grensen er forskjellige for alle. For meg, vil det si at jeg skal tørre å skrive om akkurat det jeg selv ønsker. Jeg vil legge ut bilder jeg liker, som gir meg inspirasjon og glede, og som jeg er stolt av. Jeg legger dem ut fordi jeg håper du føler det samme, at du kan kjenne deg igjen i tekstene mine og relatere til alt innholdet jeg deler når du ser det.

Jeg vil være meg selv, Evy Dorthea, akkurat som jeg er på den andre siden av denne skjermen nå når jeg skriver til deg. Å være meg skal være greit. Derfor vil jeg bruke denne bloggen til å kunne uttrykke meg gjennom skrift og bilder, og jeg vil bruke Instagram og Snapchat til å dele det jeg vil. Alt er jo mitt, så hvorfor ikke?

Jeg merker allikevel at jeg er, til en viss grad, redd for om noen skal komme med meningene sine, og mene noe hardt eller negativt, og som ikke er godt for meg å motta. Bruk lommelykten din på meg, er du snill.

Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg med i MOT. Jeg ble også utnevnt til å være med i noe de kalte MOT 7,8,9, hvor seks elever blir valgt ut til å blant annet hjelpe elever i overgangen fra barneskole til ungdomsskole. I kurset vi hadde da fikk vi lære noe jeg alltid har hatt med meg vide: Alle mennesker har en sekk på ryggen. For noen er sekken kjempe lett, humøret er alltid på topp, de ler og sprer glede. For andre er denne sekken tung, for noen så tung at de begynner å gå med ryggen bøyd – uten at de har en sekk i det hele tatt.

Dette tror jeg flere av dere der ute som i liket med meg, ikke har tenkt over før.. En annen ting vi lærte er at med alle mennesker man møter, uansett hva man syns om dem, så skal du se på dem med en lommelykt, for å lyse etter positive ting – og da vil det som en refleks lyse tilbake til deg når du finner den tingen som du syns er positivt. Og når du først har funnet en ting, vil du snart finne flere positive ting hos en person du ved første øyekast ikke så noe.

Finn frem din lommelykt, og neste gang du føler for å fortelle en person om alt det mørke og negative du ser hos dem, kan du lyse etter positive sider i stedet. Dette vil gi så mye mere glede i hverdagen, det vil garantert gi deg en god følelse å kunne dele noen fine ord som kan løfte noen andre, -kanskje gjør du det med en du ikke en gang kjenner? Takk for at du leste dette lange innlegget mitt.

Legg gjerne igjen en kommentar hvor du forteller hvordan du har brukt din lommelykt. Hvis det er lenge siden du har brukt den, trenger du kanskje bare å skifte batterier?

Er du klar for mer av meg?

Lurer du på hvor jeg kommer ifra og hvor jeg har vært?
Les mere om det her
Å gå utenfor min trygge A4-tilværelse føles nokså skummelt
 
Les om hvorfor her
Hvor er min plass i internett-verdenen?
Les svaret her

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *